Wednesday, March 25, 2015

Lekmannskonferansen

Lekmannskonferansen

Jeg spiller rollen som en stamcelleforsker, noe jeg har vært i 15 år. Jeg er for videre utvikling av forskningen, og mener at vi snart burde få de ressursene vi trenger for å forske videre på dette.

Parkinsons, Alzheimer og diabetes er sykdommer det enda ikke eksisterer kurer for. Hundrer på tusener blir diagnosert med disse lidelsene, og det ødelegger mange liv. Det å fjerne forbudet mot bruken av embryo, og kloningen av disse, til stamcelleforskning kan redde disse menneskene, og hindre at andre lider i fremtiden. Vi vil kunne skrive medisinsk historie. Men, det må eksistere et realistisk syn på hva stamceller kan gjøre og betydningen må ikke bli overdrevet. For å oppklare eventuell forvirring; stamceller er celler som ikke enda er spesialisert, og dermed kan erstatte ødelagte og syke celler. De blir hentet fra embryoer, omtrent 14 dager etter befruktning. Reaksjonene til hverdagsfolk er godt forstått. Det kan fremstå brutalt og urettferdig, men om forskingen kan føre til en kur på, ikke bare tidligere nevnte sykdommer, men også slag og kreft, er det ikke et tak innen medisin som er verdt å ta?

I alle voksne mennesker er det et mindretall med stamceller, adult stamceller. Disse har mindre potensiale enn cellene fra embryoer, og er nærmest ubrukelige. I Amerika har det blitt åpnet for denne type forskning, noe som gleder oss i forskningsmiljøet. Amerikansk lov forbyr derimot statlig finansiering av forskning som benytter seg av menneskelige embryoer, men embryoene de herfra skal undersøke er de som er til ”overs” etter prøverørsbefruktning. Dette er noe verdenssamfunnet burde vurdere, da det ikke er til skade for noen verken fysisk eller moralsk. 

Hvis medisinske forskere forstår stamcellers natur og lærer å styre og bruke dem, kan de i prinsippet lage alle typer celler og bruke dem i behandling av pasienter. Pasienter med skadet brusk i ledd kan for eksempel få laget nye ledd- overflater med brusk. Man prøver også å lage nye organer og kroppsdeler, som hud og beinbiter, med stamceller. Slik kan vi få mulighet til å behandle sykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes behandlingsmetoder for, eller sykdommer der vi bare kan tilby begrenset behandling eller lindring av smerter og symptomer. Men det er viktig å være klar over at veien fra forskningslaboratoriene til behandling av pasienter er lang og vanskelig.

Spørsmål.

Til konservative leger: Siden dere er imot abort, betyr det at dere også er imot assistert befruktning? Hvis det er tilfellet, hvorfor?

Til legene: Hvis leger og forskere har lov til å bruke lik og dyrekadavre, OG LEVENDE DYR, til å forske på ting som kreft og alzheimers, hvorfor skal man ikke få lov til å bruke de samme metodene til å forske på stamcelleforskning?

Monday, January 12, 2015

Halveringstid - Terninger

Halveringstid - Terninger

"Den tiden det tar før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff har gått fra å være ett grunnstoff til å bli ett annet grunnstoff kalles halveringstid. Denne tiden varierer fra grunnstoff til grunnstoff. Noen bruker flere år, andre bruker kanskje bare et døgn. Atomene sender også ut strålingen til ulike tider. Det er ubestemt når stoffet gir fra seg energi. Radioaktivt stoff sender altså ut energi i form av stråling. Alfa,- Beta,- eller Gammastråling."


Utstyr:
20 terninger.
Mac/Pc.

Dette forsøket skal hjelpe oss med å bevise at terningkast kan brukes til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. 

Når vi utførte forsøket kastet vi de 20 terningene, i individuelle serier. I den første runden kastet vi alle de 20 terningene før vi fjernet alle toerne og fortsatte med de gjenverende terningene. Etter at vi hadde kastet 10 ganger startet vi på neste runde. Dette gjentok vi 5 ganger. Så noterte vi antall terninger som vi hadde, etter at å ha fjernet sekserene etter hvert kast. Vi førte inn resultatene våre i et excell ark, som vist på bildene under.




Man kan forestille seg at terningene representerer atomene og de radioaktive stoffene, og vi får et innblikk i hvordan det handler om hvor stor sannsynligheten for at et atom blir spaltet over kortere eller lengre tid er. Den halveringstiden vi fikk i dette forsøket kan altså være et eksempel på hvordan det foregår. Halveringstiden varierer fra hvilket radioaktivt stoff terningene skal forestille, fordi ulike stoffer har ulik halveringstid.



Tuesday, October 14, 2014

Spektre

Spektre


Hensikten med dette forsøket var å se på ulike spektre gjennom et håndspektroskop og et "gitter". Vi skulle se på 5 forskjellige ting og finne ut hva slags spektergruppe disse tingene tilhørte, og hvorfor.

Utstyrsliste:
Håndspektroskop/Gitter
Natriumflamme
Lysstoffrør
Stearinlys
Ulike gassrør (heilum, neon, osv)
Mobilkamera


Vi har tre ulike typer spektre:

Sammenhengende spekter: Alle fargene i spekteret er tydlig, mønsteret er sammenhengende, og det kan vi se hvis vi ser på væske, gass ved høyt trykk eller glødene fast stoff.
Emisjonsspekter: Lys med helt spesielle bølgelengder, lysende linjer kalles for spektarllinjer, vi kan se det av at lyste av en gass er varmet opp så mye at den lyser, forskjellig for alle gasser derfor er gassen gjenkjennelig utfra hvilke emisjonssepkter som vises.
Absorpsjonsspekter: Når lyset passerer gjennom gass, noen fotoner blir absorbert bort i gassen og etter det sendt ut igjen, dette gjør at lyset blir svakerer, og det er noen mørke linjer i det sammenhengendespekteret.








Hypotese:

Hva slags spekter forventer du å se på de forskjellige kildene, og hvorfor?

Glødende metall: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.

Lysstoffrør (glødende gass): Alle fargene, men siden det er glødende gass vil vi se helt bestemte lyse spektrallinjer, altså et emisjonsspekter.

Stearinlys: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.

Sollys: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.


Glødelampe: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.

Resultat:

Glødende metall: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen, fordi glødende metall er fast stoff.

Lysstoffrør (glødende gass): Emisjonsspekter. Dette stemte med hypotesen.

Stearinlys: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen, fordi det er glødende fast stoff.

Sollys: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen.

Glødelampe: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen, fordi glødetråen er fast stoff.

Eventuelle feilkilder:Blandingslys. Det var lys fra gangen, pc-skjermer og lys utenfra (som kom inn gjennom persienner som ikke dekket vinduene fullstending), og alt dette kan påvirke resultatene til en viss grad. Siden vi var så nærme de lyskildene vi skulle teste vil jeg si at de ikke påvirket resultatet i svært stor grad, men unntak av testen vi tok av sollyset. Det var en overskyet dag, noe som gjorde at solen ikke var fremme.

(Fikk ikke satt inn noen bilder, vet ikke hvorfor, men unntak av ett og det bryter ikke teksten riktig. )

Friday, September 26, 2014

Naturfagsrapport

Hensikten med dette forsøket var ganske enkelt å se på forskjellige økosystemer, og å finne ut på hvilke måter de utvikler seg. Vi hadde ikke noe annet utstyr enn mobiltelefonkamera og eventuelt en liste over ulike blomstertyper og trær.

Suksesjon på hogstflate

Suksesjon betyr forandring over tid, og i dette tilfellet et det snakk om foranding over tid i et økosystem. Man kan dele opp opp suksesjonen i to deler; Primærsuksesjon og sekundersuksesjon. Primærsuksesjon er når suksesjonen starter på bar bakke. Sekunderdærsuksesjon er hvis området i utgangspunktet har et plante-og dyresamfunn. De aller fleste økosystemer vi vet om er inne i en suksesjon, uavhengi om området/økosystemet er under påvirkning av mennesker eller ikke.

Primærsuksesjonen deles inn i tre deler:
1. Pionerfasen
2. Konsolideringsfasen
3. Klimaksfasen:

I pioneringsfasen har ulike lavarter evnen til å vokse direkte på berg og stein. Når pionerartene blir erstattet av sterkere arter blir ofte artsmangfoldet størst. Videre stabiliserer økosystemet seg, og artssammensetningen kan forbli uendret i flere generasjoner.

Sekundærsuksesjonen deles inn i tre deler:
1. Pionerfasen
2. Konsolideringsfasen
3. Klimaksfasen

I sekundærfasen på et hogstfelt kan man finne arter som blandt annet ulike typer bær, brennesle, gress, strå, osv. I konsolideringsfasen kan du finne blandt annet osp og bjørk, og i klimaksfasen kan det blandt annet ha begynt å vokse svært tett med busker og trær.

Hvilke endringer kan man vente seg på denne hogstflaten de neste 10-20 og hvor lang til vil det gå før det er voksen skog der?
Det vil skje store endringer iløpet av de kommende 10-20 årene. Skogen vil utvikle seg videre og til slutt ende opp som en blandingsskog, og løvtrær vil dominere området. Grantrærne kommer ikke til å ha vokst seg store enda, men overlever selvom de ikke er like store som løvtrærne. Om man ser enda lenger frem i tid, nærmere 100 år fremover, vil hogstfeltet være enda mer forandret. Grantrærne vil vokse seg store og brede. På denne måten vil løvtrærne miste grunnlaget de trenger for å leve, og så dø ut.

Hvis det skulle vært noen feilkilder i denne rapporten vil det være grunnet menneskelig innblanding(planting av blomster eller endre vekster). Om mennesker går veldig mye der og sliter ut underflaten vil dette også gi utslag over tid.

Gjenngroing av et tjern

Jeg dro til Hagatjern for å ta bilder. Det ligger i skogen, men det er bygget hytter noen steder rundt vannet, i tillegg er det ikke langt til nærmeste bilvei.

Det andre eksempelet på suksesjon vi skulle bruke er gjenngroing av et tjern.
Eksempel: Når et tjern går over fra å være et tjern til å være en torvmyr tar det i bruk torvmoser som vokser utover i tjernet. Fordi røttene til planter bør stå i porøs, luftig jord er det få landplanter som klarer å vokse der. Etterhvert som det døde plantematerialet dør ut blir torvlaget tykkere og tykkere, noe som fører til at torvmosen gradevis vil ta over et lite tjern, og det vil til slutt fylle hele tjernet til bunnen. Slik blir myren dannet. Sukjsesjonen tar som oftest over 1000 år og derfor vil dyre- og plantelivet etterhvert finne en naturlig måte å avløse hverandre på.
På Hagatjern var det siv som har startet å gro innover i tjernet, fordi tjernet er i pioneringsfasen (i sekundærfasen). Det er pålagt sand langs vannflaten, noe som gjør at det blir mer vanskelig for ting å gro der.

Eksempel på gjenngroing av et tjern på Hagatjern
Eksmpel på gjenngroing av et tjern på Hagtjern




















Om man ser fremover i tid, typ 100 år, vil hele dette området mest sannsynlig være grodd igjen, og være dekket av myr/siv. Eventuelle ting som kan føre til at suksesjonsprossessen kan gå tregere er innblanding fra dyr og mennesker. Forsøpling kan være med på å forurense området og ødelegge for prossessen. Sanden som er lagt i vannkanten kan også være med på å forsinke prossessen.
                                                       

Eksempel på sand i vannkanten.
Eksempel på forrurensing fra mennesker.