Stjernehimmelen

Hensikt:
Observere stjernehimmelen og stjernenes bevegelse.
Vi skulle finne en rekke stjernebilder og stjerner, i tillegg til at vi skulle observere noen av dem over tid for å se på hvordan beveget seg.

Utstyr:
Naturfagsboka
Stjerne-app på mobilen
Kamera
Kikkert (hvis man har)


Vi startet ut med å finne Karlsvogna på himmelen. Deretter målte jeg avstanden av lengden helt til høyre (x), og brukte denne for å finne polarstjerna, som lå omtrent 5x over karlsvogna.
Vi fant også ut at polarstjerna er en del av stjernebildet 'Lille Bjørn'.

Etter dette fulgte vi polarstjerna videre opp, og fant stjernebilde Kassiopeia, som er formet som en slags W.

Videre fra Kassiopeia fant vi stjernebildet Pegasus. Som du kan se på bildet under lå det i en skrå linje over stjerna lengst til høyre i Kassiopeia. Videre visste vi at Andromedagalaksen lå i nærheten av den andre stjerna i 'håndtaket' til Pegasus, men desverre klarte vi ikke se den på himmelen.

Andromedagalaksen er den eneste galaksen vi kan se uten 'hjelpemidler' fra den nordlige halvkule.

Det neste vi skulle var å finne stjernebildet Svanen, noe som var forholdsvis lett. Først fant vi stjernen Vega, som lyser veldig sterkt, deretter fant vi trekanten (Vega-Altair-Daneb), og tilslutt de resterende stjernene som utgjør stjernebildet. Rundt stjernen Vega er det observert gassplaneter, og det er til og med mulig at det finnes planeter der som ligner på jorden.

Vi skulle også finne stjernebildet Orion, noe jeg ikke klarte. Dette kan ha vært fordi det var en liten tåkesky på en liten del av himmelen, der vi antar Orion skulle vært synlig. Ut i fra Orion skulle jeg finne Betelgeuse og Rigel, som ligger opp til høyre, og er to stjerner som har forskjellig farger. Grunnen til at stjerner har forskjellige farger er at fargen på stjerner kommer ut i fra hva slags temperatur stjernen har – altså Betelgeuse og Rigel har forskjellig temperatur. Videre skulle vi finne Orions sverd, som ligger under Orions belte. Til slutt skulle vi finne Sirius, som er en stjerne som ligger til venstre for Orion. Denne stjernen er himmelens mest lys-sterke (bortsett fra sola), men det finnes planeter som kan lyse enda sterkere.

Stjernenes bevegelse:
Vi ventet er par timer og gikk ut igjen for å nok en gang finne karlsvogna og polarstjerna på himmelen. Det viste seg at de hadde forflyttet seg litt, noe som kommer av at jorda roterer.


Konklusjon:
Stjernehimmelen beveger seg i takt med jorda, men man kan alltid finne de ulike stjernene/stjernebildene ut i fra andre stjerner på himmelen.

Noe jeg ikke hadde, men som kan være lurt å bruke i forbindelse med stjerner er en planisfære (et dreibart stjernekart). Dette er også lurt fordi stjernehimmelen forandrer seg ut i fra når på året man ser på den, hvilket tidspunkt man ser på den, og også hvor du observerer fra.

Feilkilder:
På grunn av lys fra omgivelsene var det vansklig å se noen av stjernene, og i tillegg hadde jeg heller ikke noen kikkert som kunne gjøre det lettere. Grunnen til at jeg ikke fant Orion var nok fordi det var en liten tåkesky i området stjernebildet burde ha vært synlig.

Så på andre blogger.