Blodtype O er den mest vanlige blodtypen i Norge, og man finner den i omtrent 40% av befolkningen i landet. I tillegg til blodtype O har vi blodtypene A, B og AB. Blodtypene kan også omtales som +Rh og Rh-, og hele 85% av Norges befolkning har type Rh-.
Resultat:
Når blodet hadde tørket litt kunne man se at det enkelte steder begynte å 'klumpe' seg. Hvis vi bruker bildet under til å sammenligne med resultatene vi fikk, kan vi se hvilket blodtype vi har ved hjelp av å se hvilke antistoffer blodet vårt reagerer med.
Mitt blod 'klumpet seg' i feltene Anti-A og Anti-D, noe som i følge bildet under vil si at jeg har blodtypen A Rhd pos.
Feilkilder:
Siden vi utførte forsøket selv, og vi ikke er utdannede profersjonelle, er ikke forsøket 100% sikkert. Dette kan vi blandt annet se ved at vi først trodde jeg hadde blodtypen 0 RhD neg, men deretter fant ut at det mest sannsynlig heller var A rhD pos.
Hensikt:
Undersøke eget blod og finne ut av vår egen blodtype og hvilke blodtyper som kan overføres til andre.
(Jeg var syk da vi gjorde dette forsøket, og har derfor tatt utgangspunktet i Hanne sine resultater.)
(Jeg var syk da vi gjorde dette forsøket, og har derfor tatt utgangspunktet i Hanne sine resultater.)
Utstyr:
Steril blodlanslett
Steril blodlanslett
Bomull
Eldonkort
Desinfeksjonsserviet
4 tannpirkere/pinner
Dråpeteller med vann.
Fremgangsmåte:Det første vi gjorde var å vaske hendene. Deretter brukte vi dråpetelleren til å dryppe en liten dråpe vann op hvert av feltene av eldonkortet, for å aktivere de tørkede antistoffene. Etter dette brukte vi en desinfeksjonsserviett for å rengjøre fingeren vi skulle stikke i, som i dette tilfellet var ringfingeren på venstre hånd – grunnen til at vi rengjorde så grundig var for å forhindre infeksjon i såret.
Det neste vi gjorde var å bruke blodlansetten til å stikke et hull i fingeren, og deretter vente en liten stund til det begynte å komme noen dråper blod ut. Etter dette brukte jeg en av pinnene til å da en liten dråpe blod fra fingeren og blande det med en av vannet på ett av feltene. Jeg gjentok deretter prosessen med de gjenstående tre feltene – og passet på å bruke en ny pinne for hvert felt, for ikke å blande de ulike antistoffene.
Deretter ventet vi en liten stund for at bloddråpene på feltene skulle tørke litt, slik at vi kunne studere dem.
Det neste vi gjorde var å bruke blodlansetten til å stikke et hull i fingeren, og deretter vente en liten stund til det begynte å komme noen dråper blod ut. Etter dette brukte jeg en av pinnene til å da en liten dråpe blod fra fingeren og blande det med en av vannet på ett av feltene. Jeg gjentok deretter prosessen med de gjenstående tre feltene – og passet på å bruke en ny pinne for hvert felt, for ikke å blande de ulike antistoffene.
Deretter ventet vi en liten stund for at bloddråpene på feltene skulle tørke litt, slik at vi kunne studere dem.
Resultat:
Når blodet hadde tørket litt kunne man se at det enkelte steder begynte å 'klumpe' seg. Hvis vi bruker bildet under til å sammenligne med resultatene vi fikk, kan vi se hvilket blodtype vi har ved hjelp av å se hvilke antistoffer blodet vårt reagerer med.
Mitt blod 'klumpet seg' i feltene Anti-A og Anti-D, noe som i følge bildet under vil si at jeg har blodtypen A Rhd pos.
Feilkilder:
Siden vi utførte forsøket selv, og vi ikke er utdannede profersjonelle, er ikke forsøket 100% sikkert. Dette kan vi blandt annet se ved at vi først trodde jeg hadde blodtypen 0 RhD neg, men deretter fant ut at det mest sannsynlig heller var A rhD pos.
No comments:
Post a Comment