Hensikt:
For fagpersonell som blir utsatt for radioaktivitet i sin jobbhverdag, er det viktig å vite hvor store stråledoser de faktisk blir utsatt for.Stråledose er er et uttrykk for hvor mange joule med stråleenergi som blir absorbert i hvert kilogram av kroppen. Enheten for stråledose er sivert med symbolet Sv = J/kg. Maksdosen for hvor høy stråling en person kan bli utsatt for i løpet av et år er 20 millisivert. Stråledosene blir målt med et dosimeter. Flypersonell og personer som jobber på sykehus går med slike dosimetere som målet hvor mye de blir utsatt for hver dag slik at de ikke skal overskride maksdosen. I dette forsøket vil vi forklare bruken av dosimeter og hvilke målinger vi oppnådde i forskjellige forutsetninger.
Utstyr
- Dosimeter
- Radioaktivt materiale: Strontium -90, Americum-241 og Cesium -137
- Mineraler: Raudberg, Auxenitt og Orthitt
Strontium 90 er metallisk grunnstoff i gruppe 2 som tilhører jordalkalimetallene i grunnstoffenes periodesystem. Metallet er sølvhvitt, mykt og lett å bearbeide. Det eksisterer som to allotroper (under 557 °C) og romsentrert kubisk struktur ved høyere temperaturer. Strontium brenner i luft med dannelse av strontiumoksid og strontiumnitrat, men siden det ikke reagerer med nitrogen i temperaturer under 380°C er det bare oksidet som dannes ved romtemperatur. Rent strontium oksiderer raskt i luft, derfor må det oppbevares i parafin eller edelgassatmosfære. Fint strontiumpulver vil selvantenne i luft og strontiumsalter gir rødfarge hvis de brennes, noe som også blir utnyttet i pyrotekniske produkter. Som radioaktivt nedfall vil strontiumisotopene bli tatt opp av planteetende dyr og går derfra videre i næringskjeden til melk og andre dyreprodukter. Her setter stoffet seg i knoklene, hvor de kjemisk sett erstatter noe kalsium. I knoklene skader de både beinmarg og bloddannede organer ved radioaktiv stråling og kan foråsake kreft ved for store inntak over lengre tid.
Americium er et sølvhvitt, kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff som tilhører aktinoidene i det periodiske system. Det oksiderer langsomt i tørr luft og er mer formbart enn uran og plutonium. Den har ingen stabile isotoper og alfastrålingen er tre ganger sterkere enn fra radium, og i grammengder avgir det også sterk gammastråling. Den store massen på 60 kg gjør det mulig å bruke stoffet i kjernefysiske våpen, men sidenplutonium og uranisotoper er mye lettere tilgjengelig blir disse mest brukt. Styret i det internasjonale atomenergibyrået vedtok i 1999 at americium skulle omfattes av ikkespredningsavtalen. Ved inntak vil americium gå til lever og benhinne hvor stoffetkan forårsake stor strålingsskade, det meste av grunnstoffet blir derimot raskt skilt ut av kroppen og har kort oppholdstid. Blir man derimot utsatt for dette stoffet over en lengre periode, kan det oppstå skader på kroppen.
For fagpersonell som blir utsatt for radioaktivitet i sin jobbhverdag, er det viktig å vite hvor store stråledoser de faktisk blir utsatt for.Stråledose er er et uttrykk for hvor mange joule med stråleenergi som blir absorbert i hvert kilogram av kroppen. Enheten for stråledose er sivert med symbolet Sv = J/kg. Maksdosen for hvor høy stråling en person kan bli utsatt for i løpet av et år er 20 millisivert. Stråledosene blir målt med et dosimeter. Flypersonell og personer som jobber på sykehus går med slike dosimetere som målet hvor mye de blir utsatt for hver dag slik at de ikke skal overskride maksdosen. I dette forsøket vil vi forklare bruken av dosimeter og hvilke målinger vi oppnådde i forskjellige forutsetninger.
Utstyr
- Dosimeter
- Radioaktivt materiale: Strontium -90, Americum-241 og Cesium -137
- Mineraler: Raudberg, Auxenitt og Orthitt
Strontium 90 er metallisk grunnstoff i gruppe 2 som tilhører jordalkalimetallene i grunnstoffenes periodesystem. Metallet er sølvhvitt, mykt og lett å bearbeide. Det eksisterer som to allotroper (under 557 °C) og romsentrert kubisk struktur ved høyere temperaturer. Strontium brenner i luft med dannelse av strontiumoksid og strontiumnitrat, men siden det ikke reagerer med nitrogen i temperaturer under 380°C er det bare oksidet som dannes ved romtemperatur. Rent strontium oksiderer raskt i luft, derfor må det oppbevares i parafin eller edelgassatmosfære. Fint strontiumpulver vil selvantenne i luft og strontiumsalter gir rødfarge hvis de brennes, noe som også blir utnyttet i pyrotekniske produkter. Som radioaktivt nedfall vil strontiumisotopene bli tatt opp av planteetende dyr og går derfra videre i næringskjeden til melk og andre dyreprodukter. Her setter stoffet seg i knoklene, hvor de kjemisk sett erstatter noe kalsium. I knoklene skader de både beinmarg og bloddannede organer ved radioaktiv stråling og kan foråsake kreft ved for store inntak over lengre tid.
Americium er et sølvhvitt, kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff som tilhører aktinoidene i det periodiske system. Det oksiderer langsomt i tørr luft og er mer formbart enn uran og plutonium. Den har ingen stabile isotoper og alfastrålingen er tre ganger sterkere enn fra radium, og i grammengder avgir det også sterk gammastråling. Den store massen på 60 kg gjør det mulig å bruke stoffet i kjernefysiske våpen, men sidenplutonium og uranisotoper er mye lettere tilgjengelig blir disse mest brukt. Styret i det internasjonale atomenergibyrået vedtok i 1999 at americium skulle omfattes av ikkespredningsavtalen. Ved inntak vil americium gå til lever og benhinne hvor stoffetkan forårsake stor strålingsskade, det meste av grunnstoffet blir derimot raskt skilt ut av kroppen og har kort oppholdstid. Blir man derimot utsatt for dette stoffet over en lengre periode, kan det oppstå skader på kroppen.
Cesium er et mykt og formbart alkalimetall (grunnstoffene som ligger i gruppe 1 i periodesystemet; lituim, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium) og er et grunnstoff med kjemisk symbol Cs og atomnummer 55. Naturlig forekommende Cesium består utelukkende av den stabile isotopen 133Cs. I tillegg er 39 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 135Cs med en halveringstid på 2,3 millioner år, 137Cs med halveringstid på 30,07 år og 134Cs med halveringstid på 2,0648 år. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 14 døgn, og de fleste kortere enn 1time. 137Cs var ett av avfallsproduktene i “atomskyen” som spredte seg utover Europa etter den store Tsjernobylulykken 26.april 1986.
Cesium brukes i boreslam i oljeindustrien. Det brukes også i fotoceller for infrarødt lys og i nattkikkerter. Isotopen 137Cs har vært brukt som en strålingskilde til kreftbehandling og i dybdemåling i geofysiske intrumenter.På grunn av kjernefysiske eksplosjoner eller kjernereaktorulykker med radioaktivt nedfall er vi opptatt av de radioaktive isotopene strontium90 og celsium137.
Strontium90 – menneskekroppen og andre organismer kan ta opp strontium90 i stedet for kalsium. Dette kan forårsake skader i beinsubstansen.Om man blir utsatt for for store mengder med cesium kan det ta natriumets plass i kroppen og skade våre viktige organer. Den biologiske halveringstiden er den tiden det tar før halvparten av det radioaktive stoffet er skilt ut av en organisme.
Barn er mer utsatt ved inntak eller utsettelse av radioaktiv stråling grunnet et arvestoff som fortsatt er i utvikling og de at de får i seg mer av radioaktiviteten i stoffet i forhold til kroppsvekt, en større dose, på grunn av at de er så små.
Cesium brukes i boreslam i oljeindustrien. Det brukes også i fotoceller for infrarødt lys og i nattkikkerter. Isotopen 137Cs har vært brukt som en strålingskilde til kreftbehandling og i dybdemåling i geofysiske intrumenter.På grunn av kjernefysiske eksplosjoner eller kjernereaktorulykker med radioaktivt nedfall er vi opptatt av de radioaktive isotopene strontium90 og celsium137.
Strontium90 – menneskekroppen og andre organismer kan ta opp strontium90 i stedet for kalsium. Dette kan forårsake skader i beinsubstansen.Om man blir utsatt for for store mengder med cesium kan det ta natriumets plass i kroppen og skade våre viktige organer. Den biologiske halveringstiden er den tiden det tar før halvparten av det radioaktive stoffet er skilt ut av en organisme.
Bruk av dosimeter
- Hold inn den store knappen for å skru på dosimeteret
- Trykk på “menyknappen” og deretter “units” for å stille inn riktig måleenhet
- Still inn på MSv/h og gå tilbake til startmenyen
- Gå inn på hovedmenyen og så “levels” for å velge målingsintervaller
Gruppeoppgave.
No comments:
Post a Comment