Lekmannskonferansen

Lekmannskonferansen

Jeg spiller rollen som en stamcelleforsker, noe jeg har vært i 15 år. Jeg er for videre utvikling av forskningen, og mener at vi snart burde få de ressursene vi trenger for å forske videre på dette.

Parkinsons, Alzheimer og diabetes er sykdommer det enda ikke eksisterer kurer for. Hundrer på tusener blir diagnosert med disse lidelsene, og det ødelegger mange liv. Det å fjerne forbudet mot bruken av embryo, og kloningen av disse, til stamcelleforskning kan redde disse menneskene, og hindre at andre lider i fremtiden. Vi vil kunne skrive medisinsk historie. Men, det må eksistere et realistisk syn på hva stamceller kan gjøre og betydningen må ikke bli overdrevet. For å oppklare eventuell forvirring; stamceller er celler som ikke enda er spesialisert, og dermed kan erstatte ødelagte og syke celler. De blir hentet fra embryoer, omtrent 14 dager etter befruktning. Reaksjonene til hverdagsfolk er godt forstått. Det kan fremstå brutalt og urettferdig, men om forskingen kan føre til en kur på, ikke bare tidligere nevnte sykdommer, men også slag og kreft, er det ikke et tak innen medisin som er verdt å ta?

I alle voksne mennesker er det et mindretall med stamceller, adult stamceller. Disse har mindre potensiale enn cellene fra embryoer, og er nærmest ubrukelige. I Amerika har det blitt åpnet for denne type forskning, noe som gleder oss i forskningsmiljøet. Amerikansk lov forbyr derimot statlig finansiering av forskning som benytter seg av menneskelige embryoer, men embryoene de herfra skal undersøke er de som er til ”overs” etter prøverørsbefruktning. Dette er noe verdenssamfunnet burde vurdere, da det ikke er til skade for noen verken fysisk eller moralsk. 

Hvis medisinske forskere forstår stamcellers natur og lærer å styre og bruke dem, kan de i prinsippet lage alle typer celler og bruke dem i behandling av pasienter. Pasienter med skadet brusk i ledd kan for eksempel få laget nye ledd- overflater med brusk. Man prøver også å lage nye organer og kroppsdeler, som hud og beinbiter, med stamceller. Slik kan vi få mulighet til å behandle sykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes behandlingsmetoder for, eller sykdommer der vi bare kan tilby begrenset behandling eller lindring av smerter og symptomer. Men det er viktig å være klar over at veien fra forskningslaboratoriene til behandling av pasienter er lang og vanskelig.

Spørsmål.

Til konservative leger: Siden dere er imot abort, betyr det at dere også er imot assistert befruktning? Hvis det er tilfellet, hvorfor?

Til legene: Hvis leger og forskere har lov til å bruke lik og dyrekadavre, OG LEVENDE DYR, til å forske på ting som kreft og alzheimers, hvorfor skal man ikke få lov til å bruke de samme metodene til å forske på stamcelleforskning?