Drivhuseffekt

Hensikten med første del av forsøket er å undersøke hvordan synlig lys og varmestråling slipper igjennom en glassplate. Her sammenlignet vi forsøket med hvordan drivhuseffekten fungerer.

Utstyr: Glødelampe, kokeplate og glassplate

1.1. Vi satte glassplaten under glødelampen for å se om den ville hindre noe av strålingen fra glødelampen. Vi fant ut at glassplaten ikke hindrer det synlige lyset i noen stor grad, bare slik at det skaper en skygge. Varmestrålingen derimot blir hindret slik at svært lite av varmen slipper igjennom.

1.2. Vi tok hånda over en kokeplate. Da hånden ble så varm at det ble ubehagelig å holde den over platen tok vi en glassplate mellom hånda og plata. Hånden ble da kald og glassplata fungerte derfor som en atmosfæren. Kokeplata er som sola, glassplata som atmosfæren.

Hensikt:
Undersøke hva som skjer med vannivået i to like store plastbokser når like store mengder is smelter. En ismasse i vannet og en ismasse på en stein. Her sammenlignet vi forsøket med hva som skjer under global oppvarming.

Utstyr: Glødelampe 

2 like store plastbokser,
2 steiner
vann
12 isklumper
Senere i dette forsøket har vi valgt å kalle boks 1 for Antarktis og boks 2 for Arktis,
fordi disse er gode eksempler på hva vi demonstrerer.

Temperatur: Vi målte først temperaturen i de forskjellige boksene. Boks 1 holder 19 grader celsius. Boks 2 holder 20grader celsius.

Vi forseilet boks 2 med plastfolie for å simulere en ”atmosfære”. Atmosfæren hindrer at mye av varmestrålingen går ut igjen, fordi varmestråling har lengre bølgelengde når de blir reflektert ut ifra et objekt f.eks. jorda. Etter 5 minutter med venting holder boks 1 fortsatt 19 grader og boks2 22,5. Her ser vi at stigningen er på 22,5/20=1,125 som vi regner om til 12,5 prosent stigning.

Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Vi stabler så mange isbiter vi klarer på en stein i ”Antarktis”, altså boks 1. Vi klarte å stable 6 stk opp på steinen. Deretter tok vi like mange isbiter og la de ved siden av steinen i ”Arktis”, altså boks2. Vi fylte vann helt opp til kanten i begge boksene. Vi tror at ”Antarktis”(boks1) vil stige i havnivå fordi isen ligger oppa steinen noe som gjør at massen ikke allerede fyller.

Konklusjon:

Hvis vi setter dette forsøket i et større perspektiv. Så kan vi konkludere med at f.eks. isen på Nordpolen, Arktis, vil ikke ha noe bidrag til at havnivå stiger. Isen på Grønland og Antarktis derimot, vil føre til at havnivået vil stige dersom temperaturen på jorda fortsetter å stige. Dette fordi i Arktis ligger mesteparten av isen i vannet og når denne isen smelter vil da massen som tidligere tok større plass en vannet, føre til at havnivået synker. Mens på Grønland og Sydpolen ligger mesteparten av isen på land, noe som gjør at ismassen vil renne ut i havet og føre til at havnivået da vil stige.

Feilkilder: Svaret kan være delvis unøyaktig på grunn av at vi ikke klarte å få vannet helt opp til kanten og dermed kan ha fått forskjellige nivåer på vannet.



Så på andre blogger for dette innlegget.