Monday, June 1, 2015

Arvelighetsforhold hos mennesker

Hensikt:
Å se på ulike arvelige egenskaper hos mennesket. Dette gjorde vi ved å undersøke ulike egenskaper vi selv hadde, og også et annet medlem i familien for å sammeligne.


I forsøket skulle vi både undersøke genotyper og fenotyper. Genotype er det hva slags gen vi har (f.eks. BB), og fenotype er hvordan genet kommer til uttrykk (f.eks. brune øyne).

Utstyr:
Ark m/ genetisk hjulPTC-papir



Fremgangsmåte og resultat:
Tabell for å se egne fenotyper og genotyper:












"Det genetiske hjulet" hjelper deg med å finne ut hvilke genotyp-nummer du har.



Du kan også velge å ta testen et skritt videre, for å få et nøyere resultat, som vist under. Dette kan blandt annet gjøres om du finner ut at du har likt nummer på det genetiske hjulet som en annet i f.eks klassen din og du vil finne ut hva det er som skiller dere fra hverandre.














Nå har du mest sannsynelig ikke ligget helt til med en annen person lenger, men for å være helt sikker kan du også ta testen enda et steg videre, som på bildet under:











Etter denne testen er det ekstremt lite sannsynlig at dere fremdeles hadde hadde hatt akkurat de samme genotypene og fenotypene, fordi sannsynligheten for at to mennesker har akkurat de samme er ekstremt liten - og forekommer bare blant eneggede tvillinger eller kloner.

Du kan også teste familiemedlemer for å se nærmere på genotyper/fenotyper, og du bruker da de samme testene som vist over, og sammenligner resultatene til slutt.

Konklusjon:
Som vi ser i testene kan man se at enkelte genotyper jeg har er like med de moren min har, og dermed antageligvis noe jeg har "arvet" fra henne. Hadde jeg også testet faren min kunne jeg nok sett godt hvor jeg har fått alle de ulike genene jeg har fra.
Vi kan også se at det skal veldig mye til å ha helt like genotyper som en annen person, men også at man må sørge for å undersøke grundig nok – dvs. at kun et genetisk hjul ikke holder.

Feilkilder:
Testene som ble gjort ble gjort av meg/andre elever som hjalp meg – noe som vil si at det kan ha gått litt galt i prossessen siden vi ikke alltid er helt sikker på det vi holder på med. (F.eks. å skille trange nesbor fra vide nesebor o.l.)



Bestemmelse av blodtype med Eldonkort

Info:
Blodtype O er den mest vanlige blodtypen i Norge, og man finner den i omtrent 40% av befolkningen i landet. I tillegg til blodtype O har vi blodtypene A, B og AB. Blodtypene kan også omtales som +Rh og Rh-, og hele 85% av Norges befolkning har type Rh-. 

Hensikt: 
Undersøke eget blod og finne ut av vår egen blodtype og hvilke blodtyper som kan overføres til andre.
(Jeg var syk da vi gjorde dette forsøket, og har derfor tatt utgangspunktet i Hanne sine resultater.)

Utstyr:
Steril blodlanslett 
Bomull
Eldonkort
Desinfeksjonsserviet
4 tannpirkere/pinner
Dråpeteller med vann.

Fremgangsmåte:Det første vi gjorde var å vaske hendene. Deretter brukte vi dråpetelleren til å dryppe en liten dråpe vann op hvert av feltene av eldonkortet, for å aktivere de tørkede antistoffene. Etter dette brukte vi en desinfeksjonsserviett for å rengjøre fingeren vi skulle stikke i, som i dette tilfellet var ringfingeren på venstre hånd – grunnen til at vi rengjorde så grundig var for å forhindre infeksjon i såret.
Det neste vi gjorde var å bruke blodlansetten til å stikke et hull i fingeren, og deretter vente en liten stund til det begynte å komme noen dråper blod ut. Etter dette brukte jeg en av pinnene til å da en liten dråpe blod fra fingeren og blande det med en av vannet på ett av feltene. Jeg gjentok deretter prosessen med de gjenstående tre feltene – og passet på å bruke en ny pinne for hvert felt, for ikke å blande de ulike antistoffene.

Deretter ventet vi en liten stund for at bloddråpene på feltene skulle tørke litt, slik at vi kunne studere dem.



















Resultat:
Når blodet hadde tørket litt kunne man se at det enkelte steder begynte å 'klumpe' seg. Hvis vi bruker bildet under til å sammenligne med resultatene vi fikk, kan vi se hvilket blodtype vi har ved hjelp av å se hvilke antistoffer blodet vårt reagerer med.

Mitt blod 'klumpet seg' i feltene Anti-A og Anti-D, noe som i følge bildet under vil si at jeg har blodtypen A Rhd pos.




















Feilkilder:
Siden vi utførte forsøket selv, og vi ikke er utdannede profersjonelle, er ikke forsøket 100% sikkert. Dette kan vi blandt annet se ved at vi først trodde jeg hadde blodtypen 0 RhD neg, men deretter fant ut at det mest sannsynlig heller var A rhD pos.

Wednesday, May 27, 2015

DNA - med saltsild og seigmenn

Info:
DNA består av nitrogenbaser og vi har fire forskjellige av disse. Vi har Adedin (A), Tymin (T), Cytosin (C) og Guanin (G). Under proteinsyntesen vil Adeinet (A) bli til (U), da mRNAet dannes.

Hensikt:
Finne ut hvordan oppbygning av protein/DNA-tråder fungerer. For å finne ut av dette skulle vi lage et protein med  DNA-tråden 
TAATACTGGTACCAA, og vi skulle bruke seigmenn, saltsild og tannpirkere for å gjøre det.

Utstyr:
6 saltsild. (U)
24 seigmenn. (Rød =T. Oransj = C. Gule = A. Grønne = G.)
Tannpirkere.

Fremgangsmåte:
Først skulle vi finne m-RNAet til DNA-tråden vår; TAATACTGGTACCAA, altså den tråden som blir kopiert under proteinsyntesen. Vi fant denne ved å finne ut at T = A, G = C, C = G og A = U. Dette vil altså si at m-RNAet til tråden vår er AUUAUGACCAUGGUU. Vi hadde fått udelt et skjema hvor vi skulle matche kodonene fra tråden til andre bokstaver. 











Vi fant ut at AUU = G, osv, noe som gjorde at vi til slutt kom frem til ordet "gener", og dette var korrekt.

Så hentet vi seigmennene, tannpirkerne og saltsildene vi trengte, og skulle så bygge proteinet vårt, som du kan se på bildet under.




















Så brukte vi "oppskriften" vår og satt sammen et protein.

TAATACTGGTACCAA

AUUAUGACCAUGGUU 
I vårt protein var Røde seigmenn = T, Oransje seigmenn = C, Gule seigmenn = A, Grønne seigmenn = G.



 

På denne måten kunne vi se hvordan et protein var bygget opp og hva slags nitrogenbaser det består av.





Monday, April 20, 2015

Daniceller Forsøk - Uferdig

Teori:
Redoksreaksjoner er den vanligste reaksjonstypen vi kjenner til. Mange av reaksjonene i kroppen er av denne typen, det dreier seg altså ikke bare om batterier. En redoksreaksjon er en reaksjon der det skjer en elektronoverføring. Redoks kommer fra ordene oksidasjon og reduksjon. Oksidasjon er når et atom eller ion gir fra seg elektroner, og reduksjon er når det tar til seg elektroner. 

En galvansk celle består av to poler, og mellom disse er en elektrolytt. Den negative polen oksiderer og det avgis elektroner. På den positive polen foregår en reduksjon, og de positive elektronene tas opp.
I 1836 laget den franske forskeren John Frederic Daniell den første galvaniske cellen, og den inneholdt en sinkstang i en sinkløsning og en kobberstang i en kobberløsning. Dette kalles en Daniellcelle, og denne avgir energi i form av strøm.

En galvanisk celle er to halvceller som er bundet sammen av en saltbro. Daniellcellen med kobber og sinkstaver er en galvanisk celle der sinkstaven er en halvcelle, og kobberstaven er den andre halvdelen. Saltbroen som binder sammen inneholder en saltløsning som leder strøm. Den er en elektrolytt, men den sørger kun for at strømkjeden er lukket. Den deltar ikke i reaksjonen som danner elektrisk energi.

Utstyr: Saltbro(natriumsulfat) eller tørkepapir dynket i vann. Sinksulfat (ZnSO4) Kobbersulfat. Sinkspiker.
1 kobberspiker.
Ledninger. Voltmeter.
2 begerglass.
















Fremgangsmåte:
Først lagde vi to ulike løsninger. Vi lagde en kobberløsning og en sinkløsning i hvert sitt begerglass. Så rullet vi sammen et tørkepapir som vi skulle bruke som en saltbro.
 

Så dyppet vi papiret i en blanding som besto av natriumsulfat i vann, og sånn skapte vi en saltbro. Etter det la vi kobberelektroden i sinkløsningen og sinkelektroden i kobberløsningen. Elektrodene koblet vi til ledninger som førte til et voltimeter. På denne måten kunne vi måle spenningen.
















Så la vi det saltbroen vår oppi de to blandingene, for å koble de sammen. Vi målte igjen spenningen ved hjelp av voltimeteret vårt. Vi hadde koblet opp ledningene våre ved hjelp av klyper som vi satt på, men vi tok disse av og koblet ledningene direkte inn i rørene våre for å redusere motstanden. Vi løste også opp mer kobber og sink for å få flere ionbindinger som gir mer spenning.

  

Her fant vi ut av vi skulle lage en ny saltbro, for å se om det da blir høyere spenning. Spenningen ble da 0,1 høyere, men om vi brukte begge saltbroene våre gikk det opp 0,2 som da ble til 0,75.










Så seriekoblet vi sammen batteriet vårt sammen med de andre to gruppene i klassen.


Her fikk vi høyere spenning, fordi vi koblet sammen flere batterier, og da kom vi helt opp i 2V.

Konklusjon:



Wednesday, March 25, 2015

Lekmannskonferansen

Lekmannskonferansen

Jeg spiller rollen som en stamcelleforsker, noe jeg har vært i 15 år. Jeg er for videre utvikling av forskningen, og mener at vi snart burde få de ressursene vi trenger for å forske videre på dette.

Parkinsons, Alzheimer og diabetes er sykdommer det enda ikke eksisterer kurer for. Hundrer på tusener blir diagnosert med disse lidelsene, og det ødelegger mange liv. Det å fjerne forbudet mot bruken av embryo, og kloningen av disse, til stamcelleforskning kan redde disse menneskene, og hindre at andre lider i fremtiden. Vi vil kunne skrive medisinsk historie. Men, det må eksistere et realistisk syn på hva stamceller kan gjøre og betydningen må ikke bli overdrevet. For å oppklare eventuell forvirring; stamceller er celler som ikke enda er spesialisert, og dermed kan erstatte ødelagte og syke celler. De blir hentet fra embryoer, omtrent 14 dager etter befruktning. Reaksjonene til hverdagsfolk er godt forstått. Det kan fremstå brutalt og urettferdig, men om forskingen kan føre til en kur på, ikke bare tidligere nevnte sykdommer, men også slag og kreft, er det ikke et tak innen medisin som er verdt å ta?

I alle voksne mennesker er det et mindretall med stamceller, adult stamceller. Disse har mindre potensiale enn cellene fra embryoer, og er nærmest ubrukelige. I Amerika har det blitt åpnet for denne type forskning, noe som gleder oss i forskningsmiljøet. Amerikansk lov forbyr derimot statlig finansiering av forskning som benytter seg av menneskelige embryoer, men embryoene de herfra skal undersøke er de som er til ”overs” etter prøverørsbefruktning. Dette er noe verdenssamfunnet burde vurdere, da det ikke er til skade for noen verken fysisk eller moralsk. 

Hvis medisinske forskere forstår stamcellers natur og lærer å styre og bruke dem, kan de i prinsippet lage alle typer celler og bruke dem i behandling av pasienter. Pasienter med skadet brusk i ledd kan for eksempel få laget nye ledd- overflater med brusk. Man prøver også å lage nye organer og kroppsdeler, som hud og beinbiter, med stamceller. Slik kan vi få mulighet til å behandle sykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes behandlingsmetoder for, eller sykdommer der vi bare kan tilby begrenset behandling eller lindring av smerter og symptomer. Men det er viktig å være klar over at veien fra forskningslaboratoriene til behandling av pasienter er lang og vanskelig.

Spørsmål.

Til konservative leger: Siden dere er imot abort, betyr det at dere også er imot assistert befruktning? Hvis det er tilfellet, hvorfor?

Til legene: Hvis leger og forskere har lov til å bruke lik og dyrekadavre, OG LEVENDE DYR, til å forske på ting som kreft og alzheimers, hvorfor skal man ikke få lov til å bruke de samme metodene til å forske på stamcelleforskning?

Monday, January 12, 2015

Halveringstid - Terninger

Halveringstid - Terninger

"Den tiden det tar før halvparten av atomkjernene i et radioaktivt stoff har gått fra å være ett grunnstoff til å bli ett annet grunnstoff kalles halveringstid. Denne tiden varierer fra grunnstoff til grunnstoff. Noen bruker flere år, andre bruker kanskje bare et døgn. Atomene sender også ut strålingen til ulike tider. Det er ubestemt når stoffet gir fra seg energi. Radioaktivt stoff sender altså ut energi i form av stråling. Alfa,- Beta,- eller Gammastråling."


Utstyr:
20 terninger.
Mac/Pc.

Dette forsøket skal hjelpe oss med å bevise at terningkast kan brukes til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. 

Når vi utførte forsøket kastet vi de 20 terningene, i individuelle serier. I den første runden kastet vi alle de 20 terningene før vi fjernet alle toerne og fortsatte med de gjenverende terningene. Etter at vi hadde kastet 10 ganger startet vi på neste runde. Dette gjentok vi 5 ganger. Så noterte vi antall terninger som vi hadde, etter at å ha fjernet sekserene etter hvert kast. Vi førte inn resultatene våre i et excell ark, som vist på bildene under.




Man kan forestille seg at terningene representerer atomene og de radioaktive stoffene, og vi får et innblikk i hvordan det handler om hvor stor sannsynligheten for at et atom blir spaltet over kortere eller lengre tid er. Den halveringstiden vi fikk i dette forsøket kan altså være et eksempel på hvordan det foregår. Halveringstiden varierer fra hvilket radioaktivt stoff terningene skal forestille, fordi ulike stoffer har ulik halveringstid.



Tuesday, October 14, 2014

Spektre

Spektre


Hensikten med dette forsøket var å se på ulike spektre gjennom et håndspektroskop og et "gitter". Vi skulle se på 5 forskjellige ting og finne ut hva slags spektergruppe disse tingene tilhørte, og hvorfor.

Utstyrsliste:
Håndspektroskop/Gitter
Natriumflamme
Lysstoffrør
Stearinlys
Ulike gassrør (heilum, neon, osv)
Mobilkamera


Vi har tre ulike typer spektre:

Sammenhengende spekter: Alle fargene i spekteret er tydlig, mønsteret er sammenhengende, og det kan vi se hvis vi ser på væske, gass ved høyt trykk eller glødene fast stoff.
Emisjonsspekter: Lys med helt spesielle bølgelengder, lysende linjer kalles for spektarllinjer, vi kan se det av at lyste av en gass er varmet opp så mye at den lyser, forskjellig for alle gasser derfor er gassen gjenkjennelig utfra hvilke emisjonssepkter som vises.
Absorpsjonsspekter: Når lyset passerer gjennom gass, noen fotoner blir absorbert bort i gassen og etter det sendt ut igjen, dette gjør at lyset blir svakerer, og det er noen mørke linjer i det sammenhengendespekteret.








Hypotese:

Hva slags spekter forventer du å se på de forskjellige kildene, og hvorfor?

Glødende metall: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.

Lysstoffrør (glødende gass): Alle fargene, men siden det er glødende gass vil vi se helt bestemte lyse spektrallinjer, altså et emisjonsspekter.

Stearinlys: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.

Sollys: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.


Glødelampe: Alle fargene, ikke bare enkelte linjer. Fordi det er glødende, fast stoff/glødende væske, altså et sammenhengende spekter.

Resultat:

Glødende metall: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen, fordi glødende metall er fast stoff.

Lysstoffrør (glødende gass): Emisjonsspekter. Dette stemte med hypotesen.

Stearinlys: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen, fordi det er glødende fast stoff.

Sollys: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen.

Glødelampe: Sammenhengende. Dette stemte med hypotesen, fordi glødetråen er fast stoff.

Eventuelle feilkilder:Blandingslys. Det var lys fra gangen, pc-skjermer og lys utenfra (som kom inn gjennom persienner som ikke dekket vinduene fullstending), og alt dette kan påvirke resultatene til en viss grad. Siden vi var så nærme de lyskildene vi skulle teste vil jeg si at de ikke påvirket resultatet i svært stor grad, men unntak av testen vi tok av sollyset. Det var en overskyet dag, noe som gjorde at solen ikke var fremme.

(Fikk ikke satt inn noen bilder, vet ikke hvorfor, men unntak av ett og det bryter ikke teksten riktig. )