Teori:
Redoksreaksjoner er den vanligste reaksjonstypen vi kjenner til. Mange av reaksjonene i kroppen er av denne typen, det dreier seg altså ikke bare om batterier. En redoksreaksjon er en reaksjon der det skjer en elektronoverføring. Redoks kommer fra ordene oksidasjon og reduksjon. Oksidasjon er når et atom eller ion gir fra seg elektroner, og reduksjon er når det tar til seg elektroner.
Redoksreaksjoner er den vanligste reaksjonstypen vi kjenner til. Mange av reaksjonene i kroppen er av denne typen, det dreier seg altså ikke bare om batterier. En redoksreaksjon er en reaksjon der det skjer en elektronoverføring. Redoks kommer fra ordene oksidasjon og reduksjon. Oksidasjon er når et atom eller ion gir fra seg elektroner, og reduksjon er når det tar til seg elektroner.
En galvansk celle består av to poler, og mellom disse er en elektrolytt. Den negative polen oksiderer og det avgis elektroner. På den positive polen foregår en reduksjon, og de positive elektronene tas opp.
I 1836 laget den franske forskeren John Frederic Daniell den første galvaniske cellen, og den inneholdt en sinkstang i en sinkløsning og en kobberstang i en kobberløsning. Dette kalles en Daniellcelle, og denne avgir energi i form av strøm.
En galvanisk celle er to halvceller som er bundet sammen av en saltbro. Daniellcellen med kobber og sinkstaver er en galvanisk celle der sinkstaven er en halvcelle, og kobberstaven er den andre halvdelen. Saltbroen som binder sammen inneholder en saltløsning som leder strøm. Den er en elektrolytt, men den sørger kun for at strømkjeden er lukket. Den deltar ikke i reaksjonen som danner elektrisk energi.
1 kobberspiker.
Ledninger. Voltmeter.
2 begerglass.
Fremgangsmåte:
Først lagde vi to ulike løsninger. Vi lagde en kobberløsning og en sinkløsning i hvert sitt begerglass. Så rullet vi sammen et tørkepapir som vi skulle bruke som en saltbro.
Så dyppet vi papiret i en blanding som besto av natriumsulfat i vann, og sånn skapte vi en saltbro. Etter det la vi kobberelektroden i sinkløsningen og sinkelektroden i kobberløsningen. Elektrodene koblet vi til ledninger som førte til et voltimeter. På denne måten kunne vi måle spenningen.
Så la vi det saltbroen vår oppi de to blandingene, for å koble de sammen. Vi målte igjen spenningen ved hjelp av voltimeteret vårt. Vi hadde koblet opp ledningene våre ved hjelp av klyper som vi satt på, men vi tok disse av og koblet ledningene direkte inn i rørene våre for å redusere motstanden. Vi løste også opp mer kobber og sink for å få flere ionbindinger som gir mer spenning.
Her fant vi ut av vi skulle lage en ny saltbro, for å se om det da blir høyere spenning. Spenningen ble da 0,1 høyere, men om vi brukte begge saltbroene våre gikk det opp 0,2 som da ble til 0,75.
Så seriekoblet vi sammen batteriet vårt sammen med de andre to gruppene i klassen.
Her fikk vi høyere spenning, fordi vi koblet sammen flere batterier, og da kom vi helt opp i 2V.
Konklusjon:
