Hensikten med dette forsøket var ganske enkelt å se på forskjellige økosystemer, og å finne ut på hvilke måter de utvikler seg. Vi hadde ikke noe annet utstyr enn mobiltelefonkamera og eventuelt en liste over ulike blomstertyper og trær.
Suksesjon på hogstflate
Suksesjon betyr forandring over tid, og i dette tilfellet et det snakk om foranding over tid i et økosystem. Man kan dele opp opp suksesjonen i to deler; Primærsuksesjon og sekundersuksesjon. Primærsuksesjon er når suksesjonen starter på bar bakke. Sekunderdærsuksesjon er hvis området i utgangspunktet har et plante-og dyresamfunn. De aller fleste økosystemer vi vet om er inne i en suksesjon, uavhengi om området/økosystemet er under påvirkning av mennesker eller ikke.
Primærsuksesjonen deles inn i tre deler:
1. Pionerfasen
2. Konsolideringsfasen
3. Klimaksfasen:
I pioneringsfasen har ulike lavarter evnen til å vokse direkte på berg og stein. Når pionerartene blir erstattet av sterkere arter blir ofte artsmangfoldet størst. Videre stabiliserer økosystemet seg, og artssammensetningen kan forbli uendret i flere generasjoner.
Sekundærsuksesjonen deles inn i tre deler:
1. Pionerfasen
2. Konsolideringsfasen
3. Klimaksfasen
I sekundærfasen på et hogstfelt kan man finne arter som blandt annet ulike typer bær, brennesle, gress, strå, osv. I konsolideringsfasen kan du finne blandt annet osp og bjørk, og i klimaksfasen kan det blandt annet ha begynt å vokse svært tett med busker og trær.
Hvilke endringer kan man vente seg på denne hogstflaten de neste 10-20 og hvor lang til vil det gå før det er voksen skog der?
Det vil skje store endringer iløpet av de kommende 10-20 årene. Skogen vil utvikle seg videre og til slutt ende opp som en blandingsskog, og løvtrær vil dominere området. Grantrærne kommer ikke til å ha vokst seg store enda, men overlever selvom de ikke er like store som løvtrærne. Om man ser enda lenger frem i tid, nærmere 100 år fremover, vil hogstfeltet være enda mer forandret. Grantrærne vil vokse seg store og brede. På denne måten vil løvtrærne miste grunnlaget de trenger for å leve, og så dø ut.
Hvis det skulle vært noen feilkilder i denne rapporten vil det være grunnet menneskelig innblanding(planting av blomster eller endre vekster). Om mennesker går veldig mye der og sliter ut underflaten vil dette også gi utslag over tid.
Gjenngroing av et tjern
Jeg dro til Hagatjern for å ta bilder. Det ligger i skogen, men det er bygget hytter noen steder rundt vannet, i tillegg er det ikke langt til nærmeste bilvei.
Det andre eksempelet på suksesjon vi skulle bruke er gjenngroing av et tjern.
Eksempel: Når et tjern går over fra å være et tjern til å være en torvmyr tar det i bruk torvmoser som vokser utover i tjernet. Fordi røttene til planter bør stå i porøs, luftig jord er det få landplanter som klarer å vokse der. Etterhvert som det døde plantematerialet dør ut blir torvlaget tykkere og tykkere, noe som fører til at torvmosen gradevis vil ta over et lite tjern, og det vil til slutt fylle hele tjernet til bunnen. Slik blir myren dannet. Sukjsesjonen tar som oftest over 1000 år og derfor vil dyre- og plantelivet etterhvert finne en naturlig måte å avløse hverandre på.
På Hagatjern var det siv som har startet å gro innover i tjernet, fordi tjernet er i pioneringsfasen (i sekundærfasen). Det er pålagt sand langs vannflaten, noe som gjør at det blir mer vanskelig for ting å gro der.
 |
| Eksempel på gjenngroing av et tjern på Hagatjern |
 |
| Eksmpel på gjenngroing av et tjern på Hagtjern |
Om man ser fremover i tid, typ 100 år, vil hele dette området mest sannsynlig være grodd igjen, og være dekket av myr/siv. Eventuelle ting som kan føre til at suksesjonsprossessen kan gå tregere er innblanding fra dyr og mennesker. Forsøpling kan være med på å forurense området og ødelegge for prossessen. Sanden som er lagt i vannkanten kan også være med på å forsinke prossessen.
 |
| Eksempel på sand i vannkanten. |
 |
| Eksempel på forrurensing fra mennesker. |
